Det den ukrainske soldaten gjør, skaper reaksjoner: – Forbudt

Soldaten har ikledd seg kjennemerker fra Garnisonen Sør-Varanger, mens han kjempet mot russerne. – Forbudt, sier jussekspert.

Hundrevis av ukrainske soldater har siden Ukraina ble invadert, vært i Norge for å bli trent opp til strid av norske soldater.

– Det er viktig at Norge tar sin del av dette og bidrar der vi kan, har forsvarsminister Bjørn Arild Gram gjentatt gang etter gang.

Flere har vært i Norge for opptrening i lengre perioder. Hemmeligholdet er omfattende. Ukraina er i krig og Vesten – som Ukrainas støttespiller – går en balansegang mellom å yte hjelp og samtidig ikke involvere seg i en så omfattende grad at man av Russland anses som en aktiv part i krigen.

Lytt til «Ukrainapodden», Nettavisens podkast om krigen i Ukraina her.

Hemmeligholdt opptrening

Av opplæringen som foregår på norsk jord, er egne spesialkurs om skarpskyting, sanitet og lagførertrening.

Både de ukrainske soldatene og de norske instruktørene er så langt det lar seg gjøre forsøkt holdt skjult for omverdenen. Forsvaret selv har delt lite og instruktørene omtales som «skjermet personell».

Men det norske forsvaret kan ikke bestemme hva de ukrainske soldatene foretar seg på fritiden – eller hva de deler i egne sosiale medier.

Nettavisen har blitt tipset om en ukrainsk soldat som i egne kanaler på sosiale medier, deler flittig om hvordan livet som soldat er. På mange av bildene er han klistret kjennemerket til Garnisonen Sør-Varanger (GSV) på stridsvesten.

– Bruker det for hell og lykke

Iført GSV-merket ser man soldaten dele fra hverdagslivet på slagmarken og i skyttergraven.

– GSV-merket ble gitt til meg av en venn fra Norge. Jeg bruker det på min uniform for hell og lykke. Den militære opptreningen jeg fikk i Norge var det en stor ære å få, sier soldaten til Nettavisen.

– Min venn fra Norge sier at han gjerne skulle kjempet side om side med meg mot Russland, men at han ikke kan. Du vet av hvilken grunn. Min venn er glad for å se at jeg bruker merket på min uniform.

Blant bildene han har delt, er flere av dem fra da han var under opplæring av norske instruktører.

Jussekspert: – Forbudt

Sigrid Redse Johansen er generaladvokat ved Generaladvokatembetet, som er en militær myndighet som gir råd og kontrollerer disiplinærmyndigheten i Forsvaret.

– Reglene for bruk av

finnes i de internasjonale krigføringsreglene, i Tilleggsprotokoll I til Genèvekonvensjonene. Artikkel 39 slår fast at det er forbudt å bruke uniformer og kjennetegn til en stat som ikke er part til konflikten, sier Johansen til Nettavisen.

Generaladvokaten sier at i norsk rett er brudd på denne krigføringsregelen gjort straffbar i militær straffelov § 108.

– Fordi Norge ikke er part til krigen i Ukraina kan det derfor være straffbart å bruke norsk uniform og kjennetegn i krigen i Ukraina, sier hun og påpeker at om et bestemt forhold kan eller skal straffes i norsk rett er et annet spørsmål.

Norsk rett kommer nemlig bare til anvendelse på handlinger i utlandet på nærmere bestemte vilkår.

Nettavisen har gjort den ukrainske soldaten kjent med kritikken av at han har benyttet norske kjennemerker på slagmarken i Ukraina. Han sier følgende om saken:

– Jeg vil fortsette å bruke det. Det er en lykkebringer for meg, sier soldaten til Nettavisen.

Forsvaret: – Uheldig

– Det er uheldig at norske militære effekter benyttes under anledninger og i situasjoner de ikke er tiltenkt brukt, sier stabssersjant Aleksander Engborg Hage til Nettavisen.

Hage er talsperson for Forsvaret og sier videre at norske avdelingsmerker kun skal benyttes av avdelingene de er laget for.

– Når det er sagt, er det dessverre slik at denne type militære effekter er lett tilgjengelig på det åpne marked, og vi vil fra tid til annen se uhjemlet bruk, sier Hage.

– Skulle helst vært unngått

– Jeg ser ikke det som et alvorlig problem, men det er klart at man helst skulle unngått at det ble brukt i aktive kamphandlinger i Ukraina, sier Tom Røseth til Nettavisen.

Røseth sier at det ikke publiseres offisielle bilder av de ukrainske soldatene og de norske instruktørene siden de ikke skal oppleve en merbelastning i form av medieoppmerksomhet.

– Det andre er fremmed etterretning. Russisk etterretning, det er mulig at de eller andre som engasjerer seg på motsatt side i saken, vil tilnærme seg vedkommende eller familiene til vedkommende. Skjermingen er til for å unngå ubehagelig og uønsket interesse, sier Røseth.

Han legger til at det er vanlig at soldater som sympatiserer med hverandre utveksler effekter seg imellom som en vennlig gest. Man kan heller ikke utelukke helt at det tas personlige bilder som deles i sosiale medier, sier han og legger til at man må vurdere i hvor stort omfang dette foregår.

– Det kan være behov for innstramming hva gjelder muligheten for å ta bilder med mobilen, men det er samtidig noe du aldri kan sikre deg hundre prosent mot, sier Røseth.

Positiv informasjonsutveksling

På spørsmål om det er noen farer ved at ukrainsk soldater mottar opptrening av norsk personell i utgangspunktet, sier etterretningseksperten at russiske soldater kan avhøre eller torturere ukrainske soldater de har tatt til fange.

– Da kan russerne få bedre kunnskap om vestlige Nato-standarder og noen spesialistfunksjoner. Det gjelder også våpendonasjoner av utstyr som kan bli overtatt av russerne, sier Røseth og påpeker:

– Det er en risiko vi er villige til å ta. Konsekvensene er vurdert til å ikke være så store, sier han.

Røseth tror også at det er begrenset gevinst for russerne i å finne ut mer om dette.

– De har sin trening som de tror på og jeg tror ikke de kommer til å vestliggjøre den, sier Røseth og sier videre at grunnleggende soldattrening ikke er gradert informasjon i utgangspunktet.

Røseth legger til at utbyttet man får av informasjonsutvikling også gjelder andre veien, der det man lærer av krigen i Ukraina kan brukes til å forbedre vår trening og utdanning.

– Ukrainerne har oppdatert informasjon om hvordan russerne opererer. Når de kommer for å få utdanning, så gir de også noe tilbake.