Med regjeringens forslag om endret oljeskatt, har diskusjoner rundt behovet for å endre oljepolitikken for å kutte utslipp skutt fart i valgkampen.
Nå advarer Naturvernforbundet, Natur og ungdom, Greenpeace og WWF Verdens naturfond mot å tro at et endret oljeskatteregime i seg selv vil gi klimagevinst.
Endringer i oljeskatten er et smart finansielt grep, men det er ikke i nærheten av hva som må til for at Norge skal gjøre sitt for å hindre eskalerende klimaendringer.
Rapporten fra FNs klimapanel la frem uomtvistelige bevis på at klimautslipp fra fossile brensler utgjør en en trussel for millioner av mennesker. Norge ut av oljealderen Overgangen har begynt, men farten må opp.
FNs generalsekretær fulgte opp med å be alle verdens land om å slutte å lete etter kull, olje og gass.
Skal vi kunne ha håp om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, må i ifølge IEA og FNs klimapanel i praksis all leting og utbygging stanses.
Dette er bakteppet, dette er realiteten, når norsk oljepolitikk skal diskuteres. Da er det innlysende at norsk oljepolitikk handler om så mye mer enn oljeskatt. Det viktigste grepet er å slutte å lete etter mer olje og gass, mener organisasjonene.
Endret oljeskatt er et skritt i riktig retning fordi det tar bort de store skattefordelene som er gitt i det midlertidige oljeskatteregimet fra juni 2020, men det er langt fra nok for å dempe klimarisikoen for Norge.
Det framlagte forslaget er ikke tilstrekkelig og vil på ingen måte redusere aktiviteten på norsk sokkel, men kan i verste fall føre til økt aktivitet.
Staten vil med det nye forslaget ta 78 prosent av investeringskostnadene og har derfor en mye større klimarisiko enn selskapene som bare dekker 22 prosent.
Et annet eksempel er leterefusjonsordningen, som foreslås avviklet. Men med det nye foreslåtte oljeskatteregimet vil refusjonen samlet sett kun bli redusert fra 78 prosent til 71,8 prosent av letekostnadene.
Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.