USAs stormaktspolitikk i Arktis øker faren for en alvorlig atomulykke i Norge. I Tromsø kan konsekvensen for kommunens innbyggere bli alvorlig, om det verste skulle skje.
Ann Helen Jakobsen bor på bygda. Ei bygd nært byen, og ei bygd hun ikke tar for gitt at alle vil høre på. Ikke politikerne på rådhuset ei drøy mil unna. Og i alle fall ikke Nato.
– Tenk på maktforholdet. Hvor mye ville det nyttet om vi var bekymret eller ville protestere, spør hun.
Fra vinduet har Jakobsen, mannen og barna ei nydelig utsikt mot Ringvassøyas majestetiske fjell. Midt i skuet kan de se ei stor betongkai. Der nede ligger to fiskebåter.
Snart dukker det opp nye gjester; Natos atomubåter.
Innbyggerne i Tønsvik utenfor Tromsø vet ikke annet enn det de får med seg i media. At Norges venner i Nato snart kommer seilende inn til bygda med atomkraften sin. Som én av to havner i Norge blir Tønsnes i Tønsvik snart anløpshavn for alliansens reaktordrevne fartøy.
Jakobsen har bodd 13 år i Tønsvik. Til daglig er hun en del av en forskningsgruppe ved universitetet. Hun kan mye om klinisk farmasi, men hun kan ikke alt her i verden. For eksempel vet hun ikke så mye om båtene som nå skal begynne å anløpe. Ordet «atomubåt» er uansett ikke et ord hun er venn med.
Jakobsen er født på 70-tallet. Hun vokste opp med å bli fortalt at atomenergi er farlig. Folk gikk i demonstrasjonstog på 80- og 90-tallet. Det husker hun godt, men hun vet ikke så mye om utviklingen innen atomteknologi etter det.
– Skjer uhell ofte? Kjører de rundt med en atombombe eller er det kun snakk om atomdrevne motorer? Man kan ikke forvente at folk har denne kunnskapen, sier Jakobsen.
En fersk rapport fra Forsvaret skal komme til å gi svar på mange av hennes bekymringer.
Spenningen øker
For president Obama handlet Arktis-fokuset oftest på klima og vern. At man skulle verne regionen og bruke Arktis som et symbol i klimasaken.
Under Trump-administrasjonen ble det nye toner. Da ble det økt fokus på sikkerhetspolitikk i Arktis. Og på å skremme Russland.
Etter hvert som isen smelter øker aktiviteten i Arktis. Nye næringer finner vei. Energi, fisk og nye transportveier.
Andreas Østhagen er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Han sier det er to motiver bak den militære opptrappingen i nord.
– Den ene er Russland som ønsker å være en stormakt. En del av deres militære satsing faller naturlig til nord.
– Den andre er at issmeltingen gjør at det skjer mer i nord. Russland ønsker å være til stede. Denne oppbygningen gjør at Norge, USA og Nato vil ruste opp, og også være mer til stede, sier Østhagen.
Det er her den lille bygda Tønsvik nå blir en brikke i stormaktenes bevegelser til havs. Men en brikke i spillet – som i ytterste fall – kan bli fatal.
Rapport: Vet ikke konsekvensene
Mellom 2015 og 2019 var det en nær firedobling i anløp av reaktordrevne fartøy i Norge, før anløpene i 2020 igjen gikk ned.
For at Nato skulle kunne bruke havnen i Tromsø, i tillegg til Haakonsvern utenfor Bergen, måtte Forsvaret lage en risiko- og sårbarhetsanalyse. Den skulle blant annet kartlegge konsekvenser av ulykker i tromsøområdet og anbefale tiltak.
Analysen ble levert i mars, og holdt hemmelig. Den er gradert. NRK har fått innsyn i en ugradert versjon.
Her vises det tidlig til strålevernets advarsler om den økte trafikken. Faren for en katastrofe øker.
Økningen i anløpene gjør sjansen større for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. For eksempel grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann og alvorlig reaktorhavari, heter det i rapporten.
Den slår også fast at det er svært liten sannsynlighet for at atomulykker ved Tromsø og kommuner rundt kan skje, men at konsekvensene ved en ulykke kan bli store. Konsekvenser som at folk dør eller får helseskader over tid. Eller radioaktive skader over tid, på natur og miljø.
Blant mange kartgrafer med ringer er det blant dem én som skiller seg ut. Den tegner en rød ring rundt store deler av Tromsø. Dette er en radioaktiv sone etter et utslipp. Ifølge Forsvaret et lite sannsynlig scenario. Men det kan skje.
Blant annet omfavner sirkelen Tromsøya, der sentrum ligger.
Som såkalt «konsekvensreduserende tiltak» i en akuttfase etter en ulykke, må folk i dette området delvis skjermes innendørs. Innendørs flater må vaskes. Bebygde områder bør renses raskt. Og det begrenses hvor mye folk kan være på tur i skogen.
Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.