Lavspenningspolitikk er avgjørende for å hindre bruk av atomvåpen – også i Norge.
Tydelig nei til atomvåpen på norsk jord har siden 50-tallet vært sentralt i strategien for å sørge for at Norge ikke skal bli en slagmark eller mål i en stormaktskonflikt, som i verste fall innebærer bruk av atomvåpen.
Den nye forsvarsavtalen mellom Norge og USA gjør det vanskeligere for Norge å etterprøve det viktigste prinsippet i norsk sikkerhetspolitikk: ingen atomvåpen på norsk jord.
Avtalen går ut på å opprette såkalte «omforente områder» på flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og Ramsund orlogsstasjon. Med dette overgir også Norge mye av kontrollen over disse områdene til amerikanerne. Å kalle områdene «omforente områder» i stedet for base, er i beste fall en svært innsnevra tolkning av basebegrepet og i verste fall en bevisst bruk av tekniske smutthull med mål om å tåkelegge hvorvidt avtalen bryter med norsk basepolitikk.
Regjeringen påstår at den norske atomvåpenpolitikken ligger fast, og regjeringen understreker at alt skal skje med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige prinsipper. Men i en bisetning i avtaleteksten står det også at norske hensyn vil tilsidesettes dersom amerikanske operative behov anses som viktigere. Amerikansk militær effektivitet vil altså kunne trumfe norsk suverenitet, dersom USA mener det er nødvendig.
Det står i avtalen at det ikke skal lagres atomvåpen på disse «omforente områdene», men så lenge Norge har gitt fra seg all mulighet for kontroll over hva USA tar inn, er vi nødt til å stole på at USA ikke gjør det. Er det grunn til å ha tillit til at verdens største militærmakt, som har bruk av atomvåpen som sikkerhetspolitisk strategi, vil overholde denne lovnaden når de ruster seg opp mot verdens nest største atommakt?
Da Gerhardsen på NATO-toppmøtet i Paris i 1957 tok et standpunkt mot stormaktene og sa nei til utplassering av atomvåpen på norsk jord i fredstid, ble det sett på som en stor seier for atomvåpenmotstanden i Norge. Det hadde stor beroligende effekt på befolkningen. Man skapte inntrykk av at Norge var skjermet for atomtrusselen. Nå føler vi oss ikke så trygge lenger. Den amerikanske infrastrukturen som Norge utrustes med kan enkelt tilrettelegges for kjernefysiske kapasiteter. Vi har ingen muligheter til å kontrollere hvis dette skjer.
Mange spør seg om den amerikanske atomdrevne ubåten som kom til havn i Tromsø i slutten av mai, har atomvåpen om bord. Slike angrepsubåter er bevæpnet med krysserraketter, torpedoer og sjømissiler, og frem til 2013 var en variant av rakettene utstyrt med atomstridshode. Det aktuelle atomstridshodet er nå «pensjonert», men en ny og «forbedret» versjon utvikles i dag for tilsvarende bruk, potensielt på atomubåter i norske havner.
Bratteli-doktrinen fra 1975 lyder: «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres ombord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning».
Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.